Sorg og oppvekst

Hvordan vi ble møtt følelsesmessig som barn, vil ha stor betydning for måten vi håndterer følelser på videre i livet.

Ble vi møtt med varme eller ble vi møtt med intellektualisering?

I vårt samfunn driver vi mye med Intellektualisering. Vi intellektualiserer til og følelser gjennom å vurdere hva som er greit, og ikke greit, å føle. Her er noen eksempler på intellektuelle kommentarer barn kan få høre når de er lei seg:

  • Det der er vel ikke noe å gråte for!
  • Så vondt gjorde det vel ikke..
  • Tenk på alle som har det verre enn deg..
  • Hvis du skal gråte kan du gå!
  • Finn på noe gøy så glemmer du dette..

Når vår smerte i barneårene blir møtt med intellektualisering vil vi som voksne fortsette å forholde oss til smerte som noe som skal forstås. Vi vil se på smerte som et problem som skal løses. Det er jo slik hodet fungerer. Hodet løser problemer, og det er derfor hodet er feil verktøy når det kommer til sorg og følelser.

Intellektet bruker avledning som metode.

Når barn opplever at smerte blir sett på som et problem som skal løses, lærer de på forskjellige måter å avlede seg selv fra å føle. Vanlige avledningsmetoder er mat, spill, trening og annen aktivitet.

Fordi barnet ikke fikk lære å forholde seg normalt til følelser den gang, vil det mest sannsynlig fortsette med avledningsmetoden også som voksen. Dette skjer for eksempel gjennom å spise bort følelsene, jobbe bort følelsene eller trene bort følelsene.

Men….. Følelsene blir ikke BORTE selv om vi avleder dem. De blir stengt inne i kroppen og kommer til uttrykk som søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, indre uro, fysiske smerter, spiseproblemer, humørsvingninger og utmattelse.

Det du selv har lært, lærer du videre.

Selv om vi som voksne velger å leve med uro og innestengte følelsene, vil intellektualiseringen få nye konsekvenser. Når vi ikke selv vet hvordan vi skal forholde oss normalt eller naturlig til følelser, vil vi heller ikke være i stand til å lære bort sunn følelsesregulering. Intellektualiseringen gis videre til neste generasjon og dette blir et samfunnsproblem.

For å endre samfunnets holdning til følelser trenger vi å avlære den gamle måten å tenke på. Dette kan skje gjennom å tilegne oss ny og riktig kunnskap om sorg og følelser.

Vil du lære mer? Meld deg på høstens grunnkurs i sorgbearbeiding

Forfattet av Therese Wee, med teori fra boka `Sorgbearbeiding` av John W James og Russel Friedman.

Sorg og høysensitivitet

Skrevet av Therese Wee

Å være høysensitiv betyr å ha et mer fintfølende nervesystem. Dette karaktertrekket er medfødt og gjelder omtrent 20 prosent av befolkningen. Høysensitivitet er likt fordelt mellom kjønn.

Den som er høysensitiv føler dypere og mer intenst. Dette påvirker hvordan den høysensitive opplever og forholder seg til smerte og sorg. I dette innlegget kan du få flere aha-opplevelser og lese hvordan høysensitivitet og sorg henger sammen.

  • Som høysensitiv kjenner man ikke bare på sin egen smerte, men også på andres. Spesielt når de andre ikke tar ansvar for egne følelser, kan den høysensitive `bære` andres smerte og dermed bli belastet med mer enn nødvendig.
  • Høysensitive mennesker ønsker gjerne å unngå konflikt og ufred. De kan være redde for å si det de føler fordi de ikke vil være til bry. Ofte har de mest omtanke for andre og kan undertrykke egne behov og følelser for å ta vare på andre.
  • Høysensitive kan bære vonde opplevelse med seg resten av livet. Både lukter, smaker, lyder og andre sanseinntrykk kan enkelt vekke til live smertefulle minner. Dette kan dra den høysensitive tilbake i tid og ødelegge personens muligheten til å være her og nå. Det blir som å stå fast i fortiden.
  • Det er spesielt viktig at høysensitive mennesker får bearbeidet sår, sjokk, traumer og nederlag de har opplevd i livet. Ubearbeidet sorg tar opp veldig mye energi og kapasitet og kan gjøre den høysensitive deprimert, angstfull og utbrent.

Barn og ungdom

  • For høysensitive barn og ungdom er det viktig at de får tilpasset tydelig informasjon når de rammes av et tap. Høysensitive barn har et rikt indre liv og dersom de ikke får korrekt informasjon vil de kunne begynne å fantasere rundt hva som har skjedd i forbindelse med dødsfall, skilsmisser og de andre opprivende forandringene. Vi må ikke anta at barn selv forstår hva som har skjedd eller tro at vi skåner dem ved å pynte på sannheten.
  • Fordi høysensitive barn trenger å være mer alene, er det viktig å være spesielt oppmerksomme på at følsomme barn og unge ikke isolerer seg i sorgen og smerten.

Å være høysensitiv er en sorg i seg selv

Å innse at man er høysensitiv kan i seg selv være en sorg, fordi det innebærer at livet aldri vil gå i samme raske tempo som hos andre. Drømmen om å leve med høyt tempo må byttes ut med en aksept over egen sensitivitet og følsomhet.

Når høysensitivitet egentlig er ubearbeidet sorg

Fordi det å være høysensitiv ligner på konsekvensene av ubearbeidet sorg, kan sorg og høysensitivitet forveksles.

Lite energi og et sensitivt nervesystem kan også komme fra vonde hendelser tidlig i livet som ikke ble tatt hånd om. Dette kan videre bli feiltolket som høysensitivitet eller som diagnoser som ADD, angst eller depresjon.

Først når de vonde hendelsene fra mobbing, overgrep, konflikt og andre tap er blitt bearbeidet kan man kjenne om det høysensitive begrepet fortsatt stemmer.

Her kan du få informasjon om kurs og metoder for å bearbeide sorg

http://helwee.no/sorgbearbeiding-kurs-hosten-2020

http://helwee.no/sider

Les også blogginlegget om sorg og traumer

http://helwee.no/hvordan-fungerer-innlegg-traumer-og-sorg

Følg gjerne Sorgbearbeiding på Facebook

https://www.facebook.com/pg/Sorgbearbeiding-100779848245267/posts/?ref=page_internal

(Fakta om høysensitivitet er hentet fra boka “Aksepter deg selv” av Ilse Sand)