Kurs i sorgbearbeiding

Er du lei av å kjenne på vonde tanker og følelser? Savner du den gleden og energien du hadde før? Da kan kurs i sorg- og tapsbearbeiding hjelpe. Gjennom kurset vil du få den nødvendige kunnskapen og de riktige verktøyene til å gi slipp på det vonde.

Hva er et tap?

Tap er alle endringer i livet som påvirker deg negativt. Det kan være skilsmisse, dødsfall, barn som flytter hjemmefra, arbeidsledighet, sykdom eller andre påkjenninger som mobbing og krenkelser.

Hva er sorg?

Sorg er en normal og naturlig reaksjon på alle typer tap. Derimot er samfunnets informasjon om hvordan man forholder seg til sorg ikke like normal, naturlig eller til mye hjelp. Sorg er en følelsesmessig reaksjon på et tap, men de fleste av oss har lært å håndtere sorg på en intellektuell måte.

Sorgen over våre tap kommer fortsatt til å påvirke våre liv og våre relasjoner på en dårlig måte så lenge vi ikke møter og kommuniserer det vi bærer inni oss. Ubearbeidet sorg kan ta fra oss livsgleden og påvirke helsen vår negativt. Det er derfor viktig at vi lærer å bearbeide tap på den riktige måten.

Lær en effektiv måte å bearbeide på.

Programmet for Sorgbearbeiding er et godt gjennomprøvd handlingsprogram for mennesker som vil bearbeide den smerten som ulike tap har forårsaket. Gjennom kursets åtte moduler ser vi, i et trygt miljø, på våre gamle forestillinger om sorg. Deretter finner vi ut hvilke av våre tap som har påvirket vårt liv. Senere gjør vi de handlinger som skal til for å bearbeide, slik at vi kan legge noe av fortiden bak oss.

Dette sier tidligere kursdeltakere:

  • Dette er en ryddig og strukturert måte å jobbe på for å bearbeide sorg.
  • Jeg bar på vonde minner, savn og bitterhet etter en skilsmisse som jeg fikk lagt bak meg gjennom kurset. Etterpå fikk både jeg og barna det bedre.
  • Jeg har deltatt på mange kurs, workshops og foredrag gjennom livet, men det var først da jeg begynte med sorgbearbeiding at ting begynte å skje.
  • Kurset gav meg nyttig og ny kunnskap. Jeg lært hvordan jeg hele livet hadde prøvd å unngå følelsene mine gjennom uhensiktsmessige handlinger.
  • I sorgens landskap visste jeg ikke hvor jeg skulle gå for å finne veien. Da oppdaget jeg kurset i sorgbearbeiding. Det er jeg takknemlig for.
  • Dette kurset har vært veldig bra for meg. Jeg har fått bedre relasjon til dem rundt meg – og til meg selv ikke minst. Knuten i maget er borte.

Praktisk informasjon om kurset:

Dato:   Kurset starter mandag 23. januar og avsluttes mandag 20, mars. Til sammen 8 mandager. Ikke i vinterferien mandag 20. februar.

Når:   18.00 – 20.30  

Sted:    Ormen Langes vei 9, 7041 Trondheim. Innkjøring via Ladehammerveien vis-a-vis nr 3A

Annet:      Kurset er politisk og religiøst nøytralt. Dette er et pedagogisk kurs der du lærer å bearbeide egne tap. Du får oppgaver som skal gjøres mellom hver gang, samt en kursbok. Kurset passer for alle kjønn.

Pris:       4000,- inkludert bok og materiell. (1 ledig plass)


For spørsmål eller påmelding ring 90149706 eller send mail til therese@bearbeiding.no . Kurset holdes av Therese Wee som er sertifisert veileder i metoden. Påmeldingen er bindende.

Sorg og skam

Skam er en kompleks og smertefull følelse. Skam får oss til å ville skjule oss. Det vil si… vi viker blikket, blir røde i kinnene, føler oss lammet, bøyer hodet og kjenner på sosial angst. Dyp skam setter seg i kroppen og fører til at vi gir opp.

Skammens omfang er stor. Den påvirker oss ikke bare kroppslig, men også sjelelig, språklig, relasjonsmessig, identitetsmessig og i form av utrygghet. Når skamfølelsen får overtaket mister vi mye av livet i oss og hjertet vårt knuses.

Menn og kvinner reagerer ofte ulikt på følelsen skam. Mens menn går mer til aggresjon når de kjenner skam, kan kvinner lukker seg og bli stille. Hvis vi ikke tar ansvar for skammen kan vi overføre den til neste generasjon.

Hva er skam?

Skam er en respons på avvisning eller trussel. Den slår oss i magen. Spedbarnet  kan ha skam-opplevelse av å ikke få mors respons. Skam kan komme fra mobbing og fordømmende blikk. Skammen utvikler seg til en indre kritiker som sier… “Det er noe feil med meg”

Skam er knyttet til verdi. Vi mister verdi når vi kjenner på skam. Når folk gjør ting mot oss der vi mister verdi, mister vi det gode bilde av oss selv og selvfølelsen vår.

Bearbeid skammen!

Å bearbeide skammen handler om å ta fram vonde opplevelser i et trygt miljø og jobbe med alt det påførte oss skam, Dette er viktig for at skammen og fortiden skal gi slipp. Da løsriver vi oss fra tanker og følelser knyttet til disse hendelsene, slik at de ikke lenger påvirker oss i livet her og nå.  Da gjør vi det ubevisste bevisst. Vi går fra å tenke “Mor var syk, det er min skyld” til “Mor var syk. Det er ikke min skyld”. Denne bevisstgjøringen skjer gjennom å bearbeide hendelsene som handler om mor.

Vit at du kan bli hel fra skammen. Gjennom å bearbeide å få nye erfaringer løsriver vi oss fra fortiden. Ta imot gode blikk og nye erfaringer. Ha gode rutiner som holder deg sammen og oppreist i livet. Bruk ressursene dine til å komme fri . Ta i bruk nettverket ditt, styrkene dine og toleransevinduet.

Skammen ønsker å holde deg nede. Ikke oppretthold skammen. Snakk i stedet sant om livet. Vær ærlig og åpen om det som har skjedd deg og om skambelagte tema.

Hva hindrer oss i gjøre et aktivt sorgarbeid på skam?

Det kan være mange grunner til at vi holder fast på skammen. Først og fremst handler det om at vi ikke har lært hvordan vi skal gi slipp på vonde og vanskelige følelser, men vi kan også ha blitt oppmuntret til å holde fast på for eksempel bitterhet og offerrollen. Hvis du ikke kan gi opp tanken på hevn blir det vanskelig å bearbeide skam.

Det blir også vanskelig å komme videre hvis vi holder fast på tanken om oppreisning. Det som er tapt er tapt. Det finnes ingen kompansasjon bare sorg over det som har skjedd. Etter sorgarbeidet kan en aksept gradvis vokse frem.

Motstandskraft mot skam

Med god psykisk helse er vi mer motstandsdyktige mot skam. For å opprettholde en god psykisk helse er det viktig å jobbe med selvfølelsen og egenverdet. Praktiser egenomsorg, selvmedfølelse og selvklem. La varmen komme inn i hjertet ditt. Ta vare på ditt indre barn.

Jobb med toleransevinduet ditt og bli kjent med det som trigger skammen. Stopp opp og kjenn etter når følelsene kommer. Vær nysjerrig, ikke kritisk. Legg merke til hvordan du automatisk prøver å forsvare deg og rømme fra skamfølelsen.

Sett deg selv i førersetet. Ikke la skammen kjøre bilen slik at du bli slangende rundt i baksetet. Ta kontroll. Forstå fenomenet skam, samtidig som du bearbeider og forsoner deg med fortiden. Dette er deg! Slik ble ditt liv! Inngå en slags våpenhvile slik at du kan slutte å kjempe mot noe du ikke kan forandre. Styrk i stedet selvet og jeget her og nå. Finne tilbake til det ekte med deg, det som en gang ble herset med. Det som aldri ble bekreftet og sett.

Ønsker du min hjelp? 

Ta kontakt her: https://bearbeiding.no/kontakt-meg/ for en uforpliktende prat om deg og din situasjon. Jeg tilbyr pedagogiske sorgbearbeidingskurs over åtte ganger. Du lærer en metode for å gi slipp på vonde følelser og minner fra tap.

Kilder:

  • SKAM, Marie Farstad
  • Sorgbearbeiding, John W James og Russel Friedman
  • Bilde malt av Lilja Kristjansdottir

Relasjonen til deg selv – Individuelt kurs

Kurs for deg som har gått grunnkurs i sorgbearbeiding – og som ønsker å jobbe videre med å få mer kjærlighet til deg selv.

På dette kurset jobber vi med å lage livsdiagrammet. Ut i fra livsdiagrammet bearbeider vi relasjonen til oss selv og vårt indre barn.

Her ser vi på de positive og det negative tingene vi har bidratt med inn i livet vårt. Vi ser på måten vi har håndtert utfordringer på for å få nye innsikt. På den måten kan vi endre kurs og legge fortiden bak oss.

For å delte på dette kurset må du først ha bearbeidet minst tre relasjoner til andre, etter metoden du lærer på kurset “Sorgbearbeiding”

Praktisk informasjon om dette 4-ukerskurset

Dato:   Ta kontakt for å avtale 4 timer. Kurset tilbys kun individuelt.

Sted:      Ormen Langes v 9, inngang Ladehammerveien vis-a-vis 3A, 7041 Trondheim

Annet:      Vi er politisk og religiøst nøytrale. Vår eneste hensikt er å hjelpe så mange mennesker som mulig med sorgbearbeiding.

Pris:       680,- pr time


Send mail til therese@bearbeiding.no for spørsmål og avtale.

Komplekse tap – Individuelt kurs

For deg som har gått kurset Sorgbearbeiding og vil fortsette arbeidet med å bearbeide…

I sorgbearbeiding fokuserer vi på hva som er følelsesmessig ufullstendig i en relasjon. Noen tap involverer imidlertid flere relasjoner og er mer komplekse. Det kan være mobbing, barnløshet, ulykker, skole- og arbeidsperioder. Det kan være sykdomsforløp, fengselsopphold eller ulike avhengigheter.

Et komplekst tap er en rekke hendelser der flere ulike personer er innblandet. Før du kan bearbeide et komplekst tap må gjennomføre kurset “Sorgbearbeiding”.

Praktisk informasjon om 4 ukers kurset:

Dato: Ta kontakt for å avtale 4 timer. Kurset tilbys kun individuelt

Sted: Ormen Langes v. 9. Innkljøring via Ladehammerveien vis-a-vis 3A, 7041 Trondheim

Pris: 680,- pr time

Annet: Vi er politisk og religiøst nøytrale. Vår eneste hensikt er å hjelpe så mange som mulig med sorgbearbeiding.

Send mail til therese@bearbeiding.no for spørsmål og bestilling.

Sorg og oppvekst

Hvordan vi ble møtt følelsesmessig som barn, vil ha stor betydning for måten vi håndterer følelser på videre i livet.

Ble vi møtt med varme eller ble vi møtt med intellektualisering?

I vårt samfunn driver vi mye med Intellektualisering. Vi intellektualiserer til og følelser gjennom å vurdere hva som er greit, og ikke greit, å føle. Her er noen eksempler på intellektuelle kommentarer barn kan få høre når de er lei seg:

  • Det der er vel ikke noe å gråte for!
  • Så vondt gjorde det vel ikke..
  • Tenk på alle som har det verre enn deg..
  • Hvis du skal gråte kan du gå!
  • Finn på noe gøy så glemmer du dette..

Når vår smerte i barneårene blir møtt med intellektualisering vil vi som voksne fortsette å forholde oss til smerte som noe som skal forstås. Vi vil se på smerte som et problem som skal løses. Det er jo slik hodet fungerer. Hodet løser problemer, og det er derfor hodet er feil verktøy når det kommer til sorg og følelser.

Intellektet bruker avledning som metode.

Når barn opplever at smerte blir sett på som et problem som skal løses, lærer de på forskjellige måter å avlede seg selv fra å føle. Vanlige avledningsmetoder er mat, spill, trening og annen aktivitet.

Fordi barnet ikke fikk lære å forholde seg normalt til følelser den gang, vil det mest sannsynlig fortsette med avledningsmetoden også som voksen. Dette skjer for eksempel gjennom å spise bort følelsene, jobbe bort følelsene eller trene bort følelsene.

Men….. Følelsene blir ikke BORTE selv om vi avleder dem. De blir stengt inne i kroppen og kommer til uttrykk som søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, indre uro, fysiske smerter, spiseproblemer, humørsvingninger og utmattelse.

Det du selv har lært, lærer du videre.

Selv om vi som voksne velger å leve med uro og innestengte følelsene, vil intellektualiseringen få nye konsekvenser. Når vi ikke selv vet hvordan vi skal forholde oss normalt eller naturlig til følelser, vil vi heller ikke være i stand til å lære bort sunn følelsesregulering. Intellektualiseringen gis videre til neste generasjon og dette blir et samfunnsproblem.

For å endre samfunnets holdning til følelser trenger vi å avlære den gamle måten å tenke på. Dette kan skje gjennom å tilegne oss ny og riktig kunnskap om sorg og følelser.

Vil du lære mer? Meld deg på høstens grunnkurs i sorgbearbeiding

Forfattet av Therese Wee, med teori fra boka `Sorgbearbeiding` av John W James og Russel Friedman.

Sorg og høysensitivitet

Skrevet av Therese Wee

Å være høysensitiv betyr å ha et mer fintfølende nervesystem. Dette karaktertrekket er medfødt og gjelder omtrent 20 prosent av befolkningen. Høysensitivitet er likt fordelt mellom kjønn.

Den som er høysensitiv føler dypere og mer intenst. Dette påvirker hvordan den høysensitive opplever og forholder seg til smerte og sorg. I dette innlegget kan du få flere aha-opplevelser og lese hvordan høysensitivitet og sorg henger sammen.

  • Som høysensitiv kjenner man ikke bare på sin egen smerte, men også på andres. Spesielt når de andre ikke tar ansvar for egne følelser, kan den høysensitive `bære` andres smerte og dermed bli belastet med mer enn nødvendig.
  • Høysensitive mennesker ønsker gjerne å unngå konflikt og ufred. De kan være redde for å si det de føler fordi de ikke vil være til bry. Ofte har de mest omtanke for andre og kan undertrykke egne behov og følelser for å ta vare på andre.
  • Høysensitive kan bære vonde opplevelse med seg resten av livet. Både lukter, smaker, lyder og andre sanseinntrykk kan enkelt vekke til live smertefulle minner. Dette kan dra den høysensitive tilbake i tid og ødelegge personens muligheten til å være her og nå. Det blir som å stå fast i fortiden.
  • Det er spesielt viktig at høysensitive mennesker får bearbeidet sår, sjokk, traumer og nederlag de har opplevd i livet. Ubearbeidet sorg tar opp veldig mye energi og kapasitet og kan gjøre den høysensitive deprimert, angstfull og utbrent.

Barn og ungdom

  • For høysensitive barn og ungdom er det viktig at de får tilpasset tydelig informasjon når de rammes av et tap. Høysensitive barn har et rikt indre liv og kan lett begynne å fantasere rundt hva som har skjedd. Vi må ikke anta at barn selv forstår hva som har skjedd eller tro at vi skåner dem ved ikke å informere. Vær så ærlig som mulig uten å svartmale eller pynt på sannheten.

  • Fordi høysensitive barn trenger å være mer alene, er det viktig å være spesielt oppmerksomme på at følsomme barn og unge ikke isolerer seg i sorgen og smerten.

Å være høysensitiv er en sorg i seg selv

Å innse at man er høysensitiv kan i seg selv være en sorg, fordi det innebærer at livet aldri vil gå i samme raske tempo som hos andre. Drømmen om å leve med høyt tempo må byttes ut med en aksept over egen sensitivitet og følsomhet.

Når høysensitivitet egentlig er ubearbeidet sorg

Fordi det å være høysensitiv ligner på konsekvensene av ubearbeidet sorg, kan sorg og høysensitivitet forveksles.

Lite energi og et sensitivt nervesystem kan også komme fra vonde hendelser tidlig i livet som ikke ble tatt hånd om. Dette kan videre bli feiltolket som høysensitivitet eller som diagnoser som ADHD, angst eller depresjon.

Først når de vonde hendelsene fra mobbing, overgrep, konflikt og andre tap er blitt bearbeidet kan man kjenne om det høysensitive begrepet fortsatt stemmer.

Les også blogginlegget om sorg og traumer

http://helwee.no/hvordan-fungerer-innlegg-traumer-og-sorg

Følg gjerne Sorgbearbeiding på Facebook

https://www.facebook.com/pg/Sorgbearbeiding-100779848245267/posts/?ref=page_internal

(Fakta om høysensitivitet er hentet fra boka “Aksepter deg selv” av Ilse Sand)